0

SCROLL VIDERE


0

Morsmelkerstatning er livsviktig

når mor ikke kan, eller ikke ønsker å amme.

0
0

Men når det er mulig, er morsmelk best

– spesielt hvis man har dårlig tilgang på rent vann.

0

For et barn som ikke ammes

er risikoen for å dø av diaré fem ganger høyere

enn for et barn som ammes.


0

Amming kunne ha reddet

823 000 barn hvert år.

0
0
TITTEL_V2-01.png

EN SCROLLYTELL FRA SAVE THE CHILDREN 

0

HVORDAN KAN DU PÅVIRKE?

SIGNER OPPROPET! 

KÅBBÅIENES MOTSTAND

DEL 2

- Vi er ikke imot morsmelk-erstatning i seg selv, sier Lisa Brodshaug i Redd Barna. -Mange kvinner kan eller vil av ulike årsaker ikke amme, og da trengs morsmelkerstatning.

I mange land markedsføres morsmelk-erstatning aggressivt, både i butikkene og av helsearbeidere. Ventende og nybakte foreldre får utdelt gratisprøver, gjerne sammen med informasjon om at babyen bør få morsmelkerstatning for å få riktig næring og kanskje også høyere intelligens. Det er ikke bare feil, det kan være dødelig.

Som nybakt mamma fikk Saron Chem fra Kambodsja oppleve hvor pågående selskapene er. Allerede før fødselen anbefalte legen hennes å bruke morsmelkerstatning av et spesielt merke.









- Da jeg var gravid i femte måned oppsøkte jeg en klinikk for å ta ultralyd. Da fikk jeg en gratis gavepose med en boks med morsmelkerstatning fra dem som jobbet der. Samtidig fortalte de ansatte meg hvor viktig det er å bruke dette pulveret, sier Saron.

I 2018 gikk Redd Barna inn med skjult kamera på en helseklinikk i Kambodsja. Dette var det som møtte dem:

- Vi er ikke imot morsmelk-erstatning i seg selv, sier Lisa Brodshaug i Redd Barna. -Mange kvinner kan eller vil av ulike årsaker ikke amme, og da trengs morsmelkerstatning.

I mange land markedsføres morsmelk-erstatning aggressivt, både i butikkene og av helsearbeidere. Ventende og nybakte foreldre får utdelt gratisprøver, gjerne sammen med informasjon om at babyen bør få morsmelkerstatning for å få riktig næring og kanskje også høyere intelligens. Det er ikke bare feil, det kan være dødelig.

Som nybakt mamma fikk Saron Chem fra Kambodsja oppleve hvor pågående selskapene er. Allerede før fødselen anbefalte legen hennes å bruke morsmelkerstatning av et spesielt merke.









- Da jeg var gravid i femte måned oppsøkte jeg en klinikk for å ta ultralyd. Da fikk jeg en gratis gavepose med en boks med morsmelkerstatning fra dem som jobbet der. Samtidig fortalte de ansatte meg hvor viktig det er å bruke dette pulveret, sier Saron.

I 2018 gikk Redd Barna inn med skjult kamera på en helseklinikk i Kambodsja. Dette var det som møtte dem:

- Vi er ikke imot morsmelk-erstatning i seg selv, sier Lisa Brodshaug i Redd Barna. -Mange kvinner kan eller vil av ulike årsaker ikke amme, og da trengs morsmelkerstatning.

I mange land markedsføres morsmelk-erstatning aggressivt, både i butikkene og av helsearbeidere. Ventende og nybakte foreldre får utdelt gratisprøver, gjerne sammen med informasjon om at babyen bør få morsmelkerstatning for å få riktig næring og kanskje også høyere intelligens. Det er ikke bare feil, det kan være dødelig.

Som nybakt mamma fikk Saron Chem fra Kambodsja oppleve hvor pågående selskapene er. Allerede før fødselen anbefalte legen hennes å bruke morsmelkerstatning av et spesielt merke.









- Da jeg var gravid i femte måned oppsøkte jeg en klinikk for å ta ultralyd. Da fikk jeg en gratis gavepose med en boks med morsmelkerstatning fra dem som jobbet der. Samtidig fortalte de ansatte meg hvor viktig det er å bruke dette pulveret, sier Saron.

I 2018 gikk Redd Barna inn med skjult kamera på en helseklinikk i Kambodsja. Dette var det som møtte dem:

Saron_Chem.jpg

Saron Chem

«Allerede før fødselen anbefalte

legen pulver fremfor amming.»

0

- Selv om helsearbeiderne bærer et stort ansvar, er det vanskelig å klandre dem når de havner i selskapenes klør, sier Lisa Brodshaug. Mange har elendig lønn og dårlige arbeidsvilkår. Det er klart det frister når selskapene lokker med gratisprøver eller en flott konferanse. Når slaget står inne på barselavdelingen, blir puppen taperen, for den har ikke noe PR-budsjett.

Myanmar og Kambodsja er land i økonomisk vekst, og med økende sysselsetting blant kvinner. For en kvinne som har rett til lite eller ingen permisjon i forbindelse med fødsel og som må pendle til jobb, er morsmelkerstatning i mange tilfeller helt nødvendig.

- Dette forklarer noe av veksten i salget, men ikke alt. Den aggressive markedsføringen når også de kvinnene som kunne ammet, med det resultat at ammeraten går ned og barnedødeligheten opp, forteller Lisa Brodshaug .

I 1981 vedtok Verdens Helseorganisasjon (WHO) retningslinjer for å beskytte barn mot unødig bruk av morsmelkerstatning. Retningslinjene forbyr blant annet selskapene å dele ut gratisprøver til helsearbeidere, helsesentre å dele ut og reklamere for produkter og butikker å reklamere, promotere, ha tilbudskampanjer eller andre salgsfremmende tiltak. Retningslinjene sier også at helsearbeidere har et ansvar for å oppfordre mødre til amming og at produktene ikke skal inneholde påstander om helsefordeler.

«The Code» er tydelig i sine retningslinjer: Gratisprøver og promotering av morsmelkerstatning skal ikke forekomme. Likevel deler helsepersonell i Kambodsja ut gratisprøver til gravide og nybakte foreldre. De forteller at de får tilsendt kasser med morsmelkerstatning fra selskapene, som de kan gi til mødre som akkurat har født.












- Problemet er at The Code ikke er juridisk bindende, men kun såkalte soft laws. Det er opp til et lands myndigheter å ta dette inn i nasjonalt lovverk. Mye kan stå i veien for dette, for eksempel foregår det aktiv lobbyvirksomhet fra selskapenes side for å svekke lovgivning, forklarer Lisa Brodshaug.

- Land som ikke har implementert retningslinjene i lover, eller har et svakt system for overvåkning og straffereaksjoner, er attraktive for industrien. Mange av selskapene har ingen policy eller kultur for etisk oppførsel, sier hun. - Resultatet av dette er at markedene blir som ville vesten, der selskapene kan herje fritt som lovløse melkepulvercowboyer. Den som bryter flest regler, selger mest. Dette må stoppes, sier Lisa Brodshaug.

Spedbarna som dør av problemer knyttet til morsmelkerstatning er nesten utelukkende fra lav- og middelinntektsland der helserisikoen er stor og både lovgivning og håndheving er svak.

I 1981 vedtok Verdens Helseorganisasjon (WHO) retningslinjer for å beskytte barn mot unødig bruk av morsmelkerstatning. Retningslinjene forbyr blant annet selskapene å dele ut gratisprøver til helsearbeidere, helsesentre å dele ut og reklamere for produkter og butikker å reklamere, promotere, ha tilbudskampanjer eller andre salgsfremmende tiltak. Retningslinjene sier også at helsearbeidere har et ansvar for å oppfordre mødre til amming og at produktene ikke skal inneholde påstander om helsefordeler.

«The Code» er tydelig i sine retningslinjer: Gratisprøver og promotering av morsmelkerstatning skal ikke forekomme. Likevel deler helsepersonell i Kambodsja ut gratisprøver til gravide og nybakte foreldre. De forteller at de får tilsendt kasser med morsmelkerstatning fra selskapene, som de kan gi til mødre som akkurat har født.












- Problemet er at The Code ikke er juridisk bindende, men kun såkalte soft laws. Det er opp til et lands myndigheter å ta dette inn i nasjonalt lovverk. Mye kan stå i veien for dette, for eksempel foregår det aktiv lobbyvirksomhet fra selskapenes side for å svekke lovgivning, forklarer Lisa Brodshaug.

- Land som ikke har implementert retningslinjene i lover, eller har et svakt system for overvåkning og straffereaksjoner, er attraktive for industrien. Mange av selskapene har ingen policy eller kultur for etisk oppførsel, sier hun. - Resultatet av dette er at markedene blir som ville vesten, der selskapene kan herje fritt som lovløse melkepulvercowboyer. Den som bryter flest regler, selger mest. Dette må stoppes, sier Lisa Brodshaug.

Spedbarna som dør av problemer knyttet til morsmelkerstatning er nesten utelukkende fra lav- og middelinntektsland der helserisikoen er stor og både lovgivning og håndheving er svak.

I 1981 vedtok Verdens Helseorganisasjon (WHO) retningslinjer for å beskytte barn mot unødig bruk av morsmelkerstatning. Retningslinjene forbyr blant annet selskapene å dele ut gratisprøver til helsearbeidere, helsesentre å dele ut og reklamere for produkter og butikker å reklamere, promotere, ha tilbudskampanjer eller andre salgsfremmende tiltak. Retningslinjene sier også at helsearbeidere har et ansvar for å oppfordre mødre til amming og at produktene ikke skal inneholde påstander om helsefordeler.

«The Code» er tydelig i sine retningslinjer: Gratisprøver og promotering av morsmelkerstatning skal ikke forekomme. Likevel deler helsepersonell i Kambodsja ut gratisprøver til gravide og nybakte foreldre. De forteller at de får tilsendt kasser med morsmelkerstatning fra selskapene, som de kan gi til mødre som akkurat har født.












- Problemet er at The Code ikke er juridisk bindende, men kun såkalte soft laws. Det er opp til et lands myndigheter å ta dette inn i nasjonalt lovverk. Mye kan stå i veien for dette, for eksempel foregår det aktiv lobbyvirksomhet fra selskapenes side for å svekke lovgivning, forklarer Lisa Brodshaug.

- Land som ikke har implementert retningslinjene i lover, eller har et svakt system for overvåkning og straffereaksjoner, er attraktive for industrien. Mange av selskapene har ingen policy eller kultur for etisk oppførsel, sier hun. - Resultatet av dette er at markedene blir som ville vesten, der selskapene kan herje fritt som lovløse melkepulvercowboyer. Den som bryter flest regler, selger mest. Dette må stoppes, sier Lisa Brodshaug.

Spedbarna som dør av problemer knyttet til morsmelkerstatning er nesten utelukkende fra lav- og middelinntektsland der helserisikoen er stor og både lovgivning og håndheving er svak.

THE CODE

THE CODE

20180719 Code  Resolutions-1.png

The Code har siden 1981 gitt tydelige retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning. De brytes dessverre i store deler av verden.

0
0

Men hvorfor er det så stor motstand i bransjen mot å følge The Code? Det handler om profitt. Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen, og tre ganger raskere enn den globale økonomien. Salget har femdoblet seg de siste tjue årene. Dette er en lukrativ bransje. Gjennom vekst og avkastning jobber selskapene for å gjøre investorene fornøyde.










Det globale markedet for morsmelkerstatning hadde i 1998 en verdi på knappe 15 milliarder dollar. I 2014 økte det til nesten 45 milliarder dollar. I 2018 lå den på over 61 milliarder dollar. I 2025 er den forventet å fordoble seg.

Denne veksten er ikke tilfeldig. Den er toppstyrt, strategisk og et resultat av overdimensjonerte salgs- og markeds-føringsavdelinger hos de store selskapene. Selskaper som tjener gode penger, er god business for en investor. Avkastning er jo en investors primære mål. Men er det greit å tjene penger på hva som helst?

Men hvorfor er det så stor motstand i bransjen mot å følge The Code? Det handler om profitt. Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen, og tre ganger raskere enn den globale økonomien. Salget har femdoblet seg de siste tjue årene. Dette er en lukrativ bransje. Gjennom vekst og avkastning jobber selskapene for å gjøre investorene fornøyde.









Det globale markedet for morsmelkerstatning hadde i 1998 en verdi på knappe 15 milliarder dollar. I 2014 økte det til nesten 45 milliarder dollar. I 2018 lå den på over 61 milliarder dollar. I 2025 er den forventet å fordoble seg.

Denne veksten er ikke tilfeldig. Den er toppstyrt, strategisk og et resultat av overdimensjonerte salgs- og markeds-føringsavdelinger hos de store selskapene. Selskaper som tjener gode penger, er god business for en investor. Avkastning er jo en investors primære mål. Men er det greit å tjene penger på hva som helst?

Men hvorfor er det så stor motstand i bransjen mot å følge The Code? Det handler om profitt. Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen, og tre ganger raskere enn den globale økonomien. Salget har femdoblet seg de siste tjue årene. Dette er en lukrativ bransje. Gjennom vekst og avkastning jobber selskapene for å gjøre investorene fornøyde.







Det globale markedet for morsmelkerstatning hadde i 1998 en verdi på knappe 15 milliarder dollar. I 2014 økte det til nesten 45 milliarder dollar. I 2018 lå den på over 61 milliarder dollar. I 2025 er den forventet å fordoble seg.

Denne veksten er ikke tilfeldig. Den er toppstyrt, strategisk og et resultat av overdimensjonerte salgs- og markeds-føringsavdelinger hos de store selskapene. Selskaper som tjener gode penger, er god business for en investor. Avkastning er jo en investors primære mål. Men er det greit å tjene penger på hva som helst?

COWBOYENES 

MOTSTAND

COWBOYENES MOTSTAND

COWBOYENES 

MOTSTAND

Kilde: GMInsights.com, juni 2019.

0
0

«Problemet er komplekst og krever

at vi jobber på flere fronter samtidig»

Lisa Brodshaug, Redd Barna

- Dette er problemer som ikke løses gjennom tradisjonelt bistandsarbeid, forteller Lisa Brodshaug. Vi jobber med å fremme amming, men vi må jobbe på flere fronter samtidig. Dette handler om internasjonale reguleringer, nasjonal lovgivning, markedskrefter og storindustri. Redd Barna jobber med flere sivilsamfunnsaktører på alle disse områdene.

En av de som kan stille krav til melkepulvercowboyene, er myndighetene i landene de opererer i. Men det er stor variasjon i hvilken grad landene regulerer markedsføring av morsmelk.

















Når landene av ulike grunner ikke tar dette ansvaret, kan andre aktører komme på banen og kreve ansvarlighet. De som investerer i industrien, som banker og pensjonsforvaltere, kan stille krav til hvordan selskapene skal operere i markedet.

Det norske Oljefondet er blant dem som investerer i flere av selskapene som selger morsmelkerstatning. Redd Barna har over lengre tid jobbet målbevisst med å legge press på Oljefondet for at de skal oppfordre selskapene de investerer i til å følge WHOs retningslinjer om markedsføring av morsmelkerstatning. Det har gitt resultater. I 2019 annonserte Oljefondet at de hadde initiert eierskapsdialog med 10 selskaper om temaet.

- Dette er problemer som ikke løses gjennom tradisjonelt bistandsarbeid, forteller Lisa Brodshaug. Vi jobber med å fremme amming, men vi må jobbe på flere fronter samtidig. Dette handler om internasjonale reguleringer, nasjonal lovgivning, markedskrefter og storindustri. Redd Barna jobber med flere sivilsamfunnsaktører på alle disse områdene.

En av de som kan stille krav til melkepulvercowboyene, er myndig-hetene i landene de opererer i. Men det er stor variasjon i hvilken grad landene regulerer markedsføring av morsmelk.











Når landene av ulike grunner ikke tar dette ansvaret, kan andre aktører komme på banen og kreve ansvarlighet. De som investerer i industrien, som banker og pensjonsforvaltere, kan stille krav til hvordan selskapene skal operere i markedet.

Det norske Oljefondet er blant dem som investerer i flere av selskapene som selger morsmelkerstatning. Redd Barna har over lengre tid jobbet målbevisst med å legge press på Oljefondet for at de skal oppfordre selskapene de investerer i til å følge WHOs retningslinjer om markedsføring av morsmelkerstatning. Det har gitt resultater. I 2019 annonserte Oljefondet at de hadde initiert eierskapsdialog med 10 selskaper om temaet.

- Dette er problemer som ikke løses gjennom tradisjonelt bistandsarbeid, forteller Lisa Brodshaug. Vi jobber med å fremme amming, men vi må jobbe på flere fronter samtidig. Dette handler om internasjonale reguleringer, nasjonal lovgivning, markedskrefter og storindustri. Redd Barna jobber med flere sivilsamfunnsaktører på alle disse områdene.

En av de som kan stille krav til melkepulvercowboyene, er myndighetene i landene de opererer i. Men det er stor variasjon i hvilken grad landene regulerer markedsføring av morsmelk.















Når landene av ulike grunner ikke tar dette ansvaret, kan andre aktører komme på banen og kreve ansvarlighet. De som investerer i industrien, som banker og pensjonsforvaltere, kan stille krav til hvordan selskapene skal operere i markedet.

Det norske Oljefondet er blant dem som investerer i flere av selskapene som selger morsmelkerstatning. Redd Barna har over lengre tid jobbet målbevisst med å legge press på Oljefondet for at de skal oppfordre selskapene de investerer i til å følge WHOs retningslinjer om markedsføring av morsmelkerstatning. Det har gitt resultater. I 2019 annonserte Oljefondet at de hadde initiert eierskapsdialog med 10 selskaper om temaet.

IKKE BISTANDSARBEID

IKKE BISTANDSARBEID

Kilde: WHO,UNICEF, IBFAN: Marketing of breast-milk substitutes: national implementation of the international code, status report 2018

Kilde: WHO,UNICEF, IBFAN: Marketing of breast-milk substitutes: national implementation of the international code, status report 2018

Kilde: WHO,UNICEF, IBFAN: Marketing of breast-milk substitutes: national implementation of the international code, status report 2018

Kilde: WHO,UNICEF, IBFAN: Marketing of breast-milk substitutes: national implementation of the international code, status report 2018

FULL

STOR GRAD

LITEN GRAD

IKKE INNFØRT

0

"The model is actually very simple -

- capture the baby very early on often before it's born,

hold on to them through feeding and their feeding

challenges and extend them as long as possible

into our Children's franchise.


Markedsføringssjef i morsmelkerstatningsselskap


0

"The model is actually very simple -

- capture the baby very early on often before it's born,

hold on to them through feeding and their feeding

challenges and extend them as long as possible

into our Children's franchise.


Markedsføringssjef i morsmelkerstatningsselskap


En del av jobben til Redd Barna er å dokumentere brudd på The Code. I rapporten «Don’t push it» dokumenteres det at en rekke store multinasjonale selskaper systematisk bryter WHOs retningslinjer.













En annen del av jobben er å varsle – å sørge for at de store investeringsfondene vet hva som skjer når melkepulver-cowboyene får herje fritt.


















Morsmelkerstatning er dyrt. Dette fører ofte til at babyene blir underernært fordi familier bruker for lite pulver. Redd Barna har hørt historier om familier som bruker så store deler av husholdningsbudsjettet sitt på morsmelkerstatning at de ikke har råd til medisiner eller å sende de andre barna på skolen.











- Vi bruker omtrent seks bokser i måneden. Da har vi ikke råd til å sende barna på skolen, forteller Souss May Smass fra Kambodsja. Hun og mannen har bare strøarbeid og tjener ikke mer enn 35-55 dollar i måneden. En boks morsmelkerstatning koster 10 dollar.



En del av jobben til Redd Barna er å dokumentere brudd på The Code. I rapporten «Don’t push it» dokumenteres det at en rekke store multinasjonale selskaper systematisk bryter WHOs retningslinjer.














En annen del av jobben er å varsle – å sørge for at de store investeringsfondene vet hva som skjer når melkepulver-cowboyene får herje fritt.


















Morsmelkerstatning er dyrt. Dette fører ofte til at babyene blir underernært fordi familier bruker for lite pulver. Redd Barna har hørt historier om familier som bruker så store deler av husholdningsbudsjettet sitt på morsmelkerstatning at de ikke har råd til medisiner eller å sende de andre barna på skolen.











- Vi bruker omtrent seks bokser i måneden. Da har vi ikke råd til å sende barna på skolen, forteller Souss May Smass fra Kambodsja. Hun og mannen har bare strøarbeid og tjener ikke mer enn 35-55 dollar i måneden. En boks morsmelkerstatning koster 10 dollar.



En del av jobben til Redd Barna er å dokumentere brudd på The Code. I rapporten «Don’t push it» dokumenteres det at en rekke store multinasjonale selskaper systematisk bryter WHOs retningslinjer.













En annen del av jobben er å varsle – å sørge for at de store investeringsfondene vet hva som skjer når melkepulver-cowboyene får herje fritt.



















Morsmelkerstatning er dyrt. Dette fører ofte til at babyene blir underernært fordi familier bruker for lite pulver. Redd Barna har hørt historier om familier som bruker så store deler av husholdningsbudsjettet sitt på morsmelkerstatning at de ikke har råd til medisiner eller å sende de andre barna på skolen.











- Vi bruker omtrent seks bokser i måneden. Da har vi ikke råd til å sende barna på skolen, forteller Souss May Smass fra Kambodsja. Hun og mannen har bare strøarbeid og tjener ikke mer enn 35-55 dollar i måneden. En boks morsmelkerstatning koster 10 dollar.



DOKUMENTERE OG VARSLE

DOKUMENTERE 

OG VARSLE

dontpushit-raportforside.jpg

I rapporten «Don’t Push it» så Redd Barna nærmere på disse selskapene: Nestlé, Danone, Abbott, Kraft-Heinz, Reckitt-Benchiser og Friesland Campina.

Still04.jpg

Souss May Smass

«Vi ble rådet til å kjøpe

morsmelkerstatning.

Nå har vi ikke råd

til å sende barna på skolen.»

Mobile_sms.png

Produsentene får tak i gravide kvinners navn, telefonnummer og termindato. Dermed er veien kort til å sende reklame til smarttelefonen.

EYEQ_2.png

Kreative etiketter: Selskapene vet godt at det ikke er lov å reklamere med høyere IQ på boksen, men ifølge dem selv står bokstavene IQ for noe annet, «Intestinal Quality» og «Eye Q».

0
0
0

Nå oppfører morsmelkerstatningsbransjen

seg som lovløse melkepulvercowboyer.


Hvilken rolle spiller så investorene i dette? Hvilken mulighet har de til å gjøre noe med problemet? For å forstå dette, må vi se nærmere på hvordan et selskap fungerer.

De store aksjeselskapene selger på en måte to produkter. For det første selger de det de selger i markedet. For eksempel morsmelkerstatning.











For det andre selger de seg selv som investeringsobjekt – de selger aksjer.


Hvilken rolle spiller så investorene i dette? Hvilken mulighet har de til å gjøre noe med problemet? For å forstå dette, må vi se nærmere på hvordan et selskap fungerer.

De store aksjeselskapene selger på en måte to produkter. For det første selger de det de selger i markedet. For eksempel morsmelkerstatning.











For det andre selger de seg selv som investeringsobjekt – de selger aksjer.


Hvilken rolle spiller så investorene i dette? Hvilken mulighet har de til å gjøre noe med problemet? For å forstå dette, må vi se nærmere på hvordan et selskap fungerer.

De store aksjeselskapene selger på en måte to produkter. For det første selger de det de selger i markedet. For eksempel morsmelkerstatning.











For det andre selger de seg selv som investeringsobjekt – de selger aksjer.


INVESTORSHERIFFENE

INVESTORSHERIFFENE

CAN_3D_render copy.png

Investorene har mer makt. De har en plass ved bordet, og kan stille krav til både produktet og til måten det markedsføres på. Om ikke selskapet lytter, kan investorene true med å selge seg ned, eller trekke seg ut.


– Og her er det at vi vanlige folk har en påvirkningsmulighet. Investorene trenger oss for å bli klar over at problemet eksisterer. De trenger å høre at vi ikke vil at pengene våre skal bidra til at barn blir syke. De trenger å høre at de må få på seg sheriffstjerna og få orden på cowboyene.  Oljefondet har lyttet til oss. At de har initiert eierskapsdialog om morsmelkerstatning er et viktig skritt i riktig retning, forteller Lisa Brodshaug.

Investorene har mer makt. De har en plass ved bordet, og kan stille krav til både produktet og til måten det markedsføres på. Om ikke selskapet lytter, kan investorene true med å selge seg ned, eller trekke seg ut.


– Og her er det at vi vanlige folk har en påvirkningsmulighet. Investorene trenger oss for å bli klar over at problemet eksisterer. De trenger å høre at vi ikke vil at pengene våre skal bidra til at barn blir syke. De trenger å høre at de må få på seg sheriffstjerna og få orden på cowboyene.  Oljefondet har lyttet til oss. At de har initiert eierskapsdialog om morsmelkerstatning er et viktig skritt i riktig retning, forteller Lisa Brodshaug.

Investorene har mer makt. De har en plass ved bordet, og kan stille krav til både produktet og til måten det markedsføres på. Om ikke selskapet lytter, kan investorene true med å selge seg ned, eller trekke seg ut.


– Og her er det at vi vanlige folk har en påvirkningsmulighet. Investorene trenger oss for å bli klar over at problemet eksisterer. De trenger å høre at vi ikke vil at pengene våre skal bidra til at barn blir syke. De trenger å høre at de må få på seg sheriffstjerna og få orden på cowboyene.  Oljefondet har lyttet til oss. At de har initiert eierskapsdialog om morsmelkerstatning er et viktig skritt i riktig retning, forteller Lisa Brodshaug.

Grunnen til at Oljefondet er så viktig, er blant annet at det er stort. Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond, og eier i snitt 1,5 % av alle børsnoterte selskaper i verden.

 - Det er et spesielt ansvar som hviler på Oljefondet, forteller Kalle Moene, professor i økonomi ved universitetet i Oslo. - Oljefondet er en helt spesiell type institusjon som kommer fra et helt spesielt land. Hva Oljefondet mener har betydning for andre investorer, og når Oljefondet sier noe blir det lagt mer vekt på enn når en rik kapitalist fra Latin-Amerika sier noe av det samme.

Oljefondet og andre investorer bruker blant annet det som kalles forventningsdokumenter for å stille krav til selskapene de investerer i. Men de er sjelden nok i seg selv - Et forventningsdokument som sier noe om forventningene et fond har til selskapene de investerer i, er positivt. Men det har et element av å være selskapskosmetikk. Det er fine ord som egner seg til festtaler, og det er ikke sikkert at det følges opp i praksis, sier Moene.










- Dersom de skal følges opp i praksis, forteller Moene, må hvert enkelt land ha årvåkne innbyggere, gjerne sosialt organisert i det sivile samfunn, som følger med. Er det slik at disse forventningene følges opp, og gjør Oljefondet selv nok til å legge makt bak de kravene de har stilt i forventningsdokumentene?

Årvåkne innbyggere kan kreve at investorene skal stille krav til selskapene de skal investere i. Derfor er det viktig at folk vet hva som foregår, og at de engasjerer seg. Vi viste et knippe mennesker en film om den skitne sannheten om morsmelkerstatningsindustrien.

Det gjorde tydelig inntrykk.

Grunnen til at Oljefondet er så viktig,er blant annet at det er stort. Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond, og eier i snitt 1,5 % av alle børsnoterte selskaper i verden.

 - Det er et spesielt ansvar som hviler på Oljefondet, forteller Kalle Moene, professor i økonomi ved universitetet i Oslo. - Oljefondet er en helt spesiell type institusjon som kommer fra et helt spesielt land. Hva Oljefondet mener har betydning for andre investorer, og når Oljefondet sier noe blir det lagt mer vekt på enn når en rik kapitalist fra Latin-Amerika sier noe av det samme.

Oljefondet og andre investorer bruker blant annet det som kalles forventningsdokumenter for å stille krav til selskapene de investerer i. Men de er sjelden nok i seg selv - Et forventningsdokument som sier noe om forventningene et fond har til selskapene de investerer i, er positivt. Men det har et element av å være selskapskosmetikk. Det er fine ord som egner seg til festtaler, og det er ikke sikkert at det følges opp i praksis, sier Moene.










- Dersom de skal følges opp i praksis, forteller Moene, må hvert enkelt land ha årvåkne innbyggere, gjerne sosialt organisert i det sivile samfunn, som følger med. Er det slik at disse forventningene følges opp, og gjør Oljefondet selv nok til å legge makt bak de kravene de har stilt i forventningsdokumentene?

Årvåkne innbyggere kan kreve at investorene skal stille krav til selskapene de skal investere i. Derfor er det viktig at folk vet hva som foregår, og at de engasjerer seg. Vi viste et knippe mennesker en film om den skitne sannheten om morsmelkerstatningsindustrien.

Det gjorde tydelig inntrykk.

Grunnen til at Oljefondet er så viktig, er blant annet at det er stort. Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond, og eier i snitt 1,5 % av alle børsnoterte selskaper i verden.

 - Det er et spesielt ansvar som hviler på Oljefondet, forteller Kalle Moene, professor i økonomi ved universitetet i Oslo. - Oljefondet er en helt spesiell type institusjon som kommer fra et helt spesielt land. Hva Oljefondet mener har betydning for andre investorer, og når Oljefondet sier noe blir det lagt mer vekt på enn når en rik kapitalist fra Latin-Amerika sier noe av det samme.

Oljefondet og andre investorer bruker blant annet det som kalles forventningsdokumenter for å stille krav til selskapene de investerer i. Men de er sjelden nok i seg selv - Et forventningsdokument som sier noe om forventningene et fond har til selskapene de investerer i, er positivt. Men det har et element av å være selskapskosmetikk. Det er fine ord som egner seg til festtaler, og det er ikke sikkert at det følges opp i praksis, sier Moene.










- Dersom de skal følges opp i praksis, forteller Moene, må hvert enkelt land ha årvåkne innbyggere, gjerne sosialt organisert i det sivile samfunn, som følger med. Er det slik at disse forventningene følges opp, og gjør Oljefondet selv nok til å legge makt bak de kravene de har stilt i forventningsdokumentene?

Årvåkne innbyggere kan kreve at investorene skal stille krav til selskapene de skal investere i. Derfor er det viktig at folk vet hva som foregår, og at de engasjerer seg. Vi viste et knippe mennesker en film om den skitne sannheten om morsmelkerstatningsindustrien.

Det gjorde tydelig inntrykk.

KalleMoene.jpg

Kalle Moene, professor i økonomi

«Det Oljefondet velger å kreve, påvirker

ikke bare selskapene det investerer i.

Det påvirker også hva andre investorer

kan og vil kreve.»

ÅRVÅKNE INNBYGGERE

ÅRVÅKNE INNBYGGERE

0

Joakim Gunby, Skuespiller

«Det er veldig enkelt å tenke at «de tar seg av det».

Man har rett og slett ikke oversikt.»

Andrea Fritzvold, Sosiolog

«Vi har alle et ansvar for å være bevisst

på hvor pengene våre er investert.»

Mariann Karoubi, Flytogvert

«Jeg tror nok investorene gjerne vil følge hjertet sitt,

men det er et press utenfra.

De investerer vel der de tror at kundene deres kan tjene

penger. Men fra et etisk perspektiv gjør de ikke jobben sin.»

Joakim Gunby, Skuespiller

«Det er veldig enkelt å tenke at

«de tar seg av det».

Man har rett og slett ikke oversikt.»

Mariann Karoubi, Flytogvert

«Jeg tror nok investorene gjerne

vil følge hjertet sitt,

men det er et press utenfra.

De investerer vel der de tror at

kundene deres kan tjene penger.

Men fra et etisk perspektiv

gjør de ikke jobben sin.»

Andrea Fritzvold forteller at hun ble sjokkert av å se hvordan melkepulver pushes på fattige mødre. - Jeg tenker at de som markedsfører morsmelkerstatning ikke har bakkekontakt rett og slett. Det gjør meg veldig sint å se at nybakte mødre i en sårbar situasjon blir utnytta. Det er veldig uetisk.










For Vanja Romset var ikke amming et alternativ. – Morsmelkerstatning er flott hvis du ikke kan amme. Jeg kunne ikke det. Men for de som kan amme, så er jo det det beste og det sikreste. Jeg blir skikkelig sint når jeg ser at det er folk som skal tjene penger på dette, sier hun.










- Vi har brukt mye tid på å dokumentere at selskapenes aggressive markedsføring er et brudd på barns grunnleggende rett til overlevelse og god helse, forteller Lisa Brodshaug. Hvis en investor mener alvor med at de er ansvarlige og opptatt av menneskerettighetene, er det åpenbart at aggressiv markedsføring er en tematikk de må ta opp med selskapene. – Oljefondet har et forventningsdokument for barns rettigheter, og det er dette dokumentet som ligger til grunn når Oljefondet nå prøver å stille selskapene til veggs: Se her – dere bryter våre forventninger om å ivareta barns rettigheter.










Joakim Gunby mener det må være mulig for investorene å ta ansvar. - Jeg vil jo tro at det er mulig å få flere til å tenke at man skal investere etisk. Mye av problemet er jo at man bare ser på avkastning og hvilke fond som har gode rangeringer og høy avkastning historisk sett. Man stoler såpass mye på systemet, derfor tror jeg veien å gå er å legge press på de som investerer. Det at det bare er tre investorer i Norge som stiller seg kritisk til denne industrien er jo helt merkelig.

Nå skal Redd Barna jobbe systematisk med å få med flere investorer. KLP og DnB har allerede tatt tak i saken, og Redd Barna håper flere vil følge etter. - I første omgang vil vi ta kontakt med et utvalg fondsforvaltere av en viss størrelse. Målet at ytterligere fem investorer forplikter seg til noe konkret i løpet av året, sier Lisa Brodshaug.

- Vi ber ikke om at investorene skal trekke seg ut, men at de går i dialog og stiller krav til forretningsvirksomheten, forteller forteller hun. - Alle som investerer i et selskap har uttalelsesrett og kan kreve rapportering og stille spørsmål. Morsmelkerstatning er et livsnødvendig produkt, men vi er kritiske til måten selskapene opererer på og måten produktene markedsføres på. Morsmelkerstatning er ikke som et hvilket som helst annet ernæringsprodukt. Det skal ikke pushes på de som ikke trenger det.

Andrea Fritzvold forteller at hun ble sjokkert av å se hvordan melkepulver pushes på fattige mødre. - Jeg tenker at de som markedsfører morsmelkerstatning ikke har bakkekontakt rett og slett. Det gjør meg veldig sint å se at nybakte mødre i en sårbar situasjon blir utnytta. Det er veldig uetisk.










For Vanja Romset var ikke amming et alternativ. – Morsmelkerstatning er flott hvis du ikke kan amme. Jeg kunne ikke det. Men for de som kan amme, så er jo det det beste og det sikreste. Jeg blir skikkelig sint når jeg ser at det er folk som skal tjene penger på dette, sier hun.










- Vi har brukt mye tid på å dokumentere at selskapenes aggressive markedsføring er et brudd på barns grunnleggende rett til overlevelse og god helse, forteller Lisa Brodshaug. Hvis en investor mener alvor med at de er ansvarlige og opptatt av menneskerettighetene, er det åpenbart at aggressiv markedsføring er en tematikk de må ta opp med selskapene. – Oljefondet har et forventningsdokument for barns rettigheter, og det er dette dokumentet som ligger til grunn når Oljefondet nå prøver å stille selskapene til veggs: Se her – dere bryter våre forventninger om å ivareta barns rettigheter.










Joakim Gunby mener det må være mulig for investorene å ta ansvar. - Jeg vil jo tro at det er mulig å få flere til å tenke at man skal investere etisk. Mye av problemet er jo at man bare ser på avkastning og hvilke fond som har gode rangeringer og høy avkastning historisk sett. Man stoler såpass mye på systemet, derfor tror jeg veien å gå er å legge press på de som investerer. Det at det bare er tre investorer i Norge som stiller seg kritisk til denne industrien er jo helt merkelig.

Nå skal Redd Barna jobbe systematisk med å få med flere investorer. KLP og DnB har allerede tatt tak i saken, og Redd Barna håper flere vil følge etter. - I første omgang vil vi ta kontakt med et utvalg fondsforvaltere av en viss størrelse. Målet at ytterligere fem investorer forplikter seg til noe konkret i løpet av året, sier Lisa Brodshaug.

- Vi ber ikke om at investorene skal trekke seg ut, men at de går i dialog og stiller krav til forretningsvirksomheten, forteller forteller hun. - Alle som investerer i et selskap har uttalelsesrett og kan kreve rapportering og stille spørsmål. Morsmelkerstatning er et livsnødvendig produkt, men vi er kritiske til måten selskapene opererer på og måten produktene markedsføres på. Morsmelkerstatning er ikke som et hvilket som helst annet ernæringsprodukt. Det skal ikke pushes på de som ikke trenger det.

Andrea Fritzvold forteller at hun ble sjokkert av å se hvordan melkepulver pushes på fattige mødre. - Jeg tenker at de som markedsfører morsmelkerstatning ikke har bakkekontakt rett og slett. Det gjør meg veldig sint å se at nybakte mødre i en sårbar situasjon blir utnytta. Det er veldig uetisk.









For Vanja Romset var ikke amming et alternativ. – Morsmelkerstatning er flott hvis du ikke kan amme. Jeg kunne ikke det. Men for de som kan amme, så er jo det det beste og det sikreste. Jeg blir skikkelig sint når jeg ser at det er folk som skal tjene penger på dette, sier hun.








- Vi har brukt mye tid på å dokumentere at selskapenes aggressive markedsføring er et brudd på barns grunnleggende rett til overlevelse og god helse, forteller Lisa Brodshaug. Hvis en investor mener alvor med at de er ansvarlige og opptatt av menneskerettighetene, er det åpenbart at aggressiv markedsføring er en tematikk de må ta opp med selskapene. – Oljefondet har et forventningsdokument for barns rettigheter, og det er dette dokumentet som ligger til grunn når Oljefondet nå prøver å stille selskapene til veggs: Se her – dere bryter våre forventninger om å ivareta barns rettigheter.








Joakim Gunby mener det må være mulig for investorene å ta ansvar. - Jeg vil jo tro at det er mulig å få flere til å tenke at man skal investere etisk. Mye av problemet er jo at man bare ser på avkastning og hvilke fond som har gode rangeringer og høy avkastning historisk sett. Man stoler såpass mye på systemet, derfor tror jeg veien å gå er å legge press på de som investerer. Det at det bare er tre investorer i Norge som stiller seg kritisk til denne industrien er jo helt merkelig.

Nå skal Redd Barna jobbe systematisk med å få med flere investorer. KLP og DnB har allerede tatt tak i saken, og Redd Barna håper flere vil følge etter. - I første omgang vil vi ta kontakt med et utvalg fondsforvaltere av en viss størrelse. Målet at ytterligere fem investorer forplikter seg til noe konkret i løpet av året, sier Lisa Brodshaug.

- Vi ber ikke om at investorene skal trekke seg ut, men at de går i dialog og stiller krav til forretnings-virksomheten, forteller forteller hun. - Alle som investerer i et selskap har uttalelsesrett og kan kreve rapportering og stille spørsmål. Morsmelkerstatning er et livsnødvendig produkt, men vi er kritiske til måten selskapene opererer på og måten produktene markedsføres på. Morsmelkerstatning er ikke som et hvilket som helst annet ernæringsprodukt. Det skal ikke pushes på de som ikke trenger det.

Joakim_Gunby_1.png

Joakim Gunby, Skuespiller

«Det at det bare er tre investorer

i Norge som stiller seg kritisk

til denne industrien er jo helt merkelig.»

Vanja.jpg

Vanja Romset, Miljøarbeider

«Jeg blir skikkelig sint når jeg ser at folk

skal tjene penger på dette.»

Andrea.jpg

Andrea Fritzvold, Sosiolog

«Det gjør meg veldig sint!»

0
0

«Skal du ha avkastning,

er du helt avhengig av ansvarlig drift

Kiran Aziz, KLP Kapitalforvaltning

Det er ikke sånn at det å stille krav til etisk drift innebærer mindre avkastning. - Skal du ha avkastning, er du helt avhengig av ansvarlig drift og en bærekraftig økonomisk aktivitet over tid, sier Kiran Aziz i KLP. – Nettopp fordi vi forvalter pensjonspenger gjennom investeringer i selskaper som har en rolle å spille, må vi påse hvordan de påvirker samfunnet. KLP er en av investorene som har hatt dialog med selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning. – Barns rettigheter er et viktig fokusområde for KLP, forklarer Aziz. – Våre eiere og kunder har en klar forventing til at vi skal bidra til at verden blir et bedre sted, sier hun.

- Vi er klar over problemstillingen og har jobbet med å ha en dialog med selskapene en god stund. Det er som følge av Redd Barnas rapport «Don’t push it» fra 2018, som forteller at det er praksis som avviker fra det som er anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon når det kommer til markedsføringen av morsmelkerstatning. Vi har sett at de ulike selskapene har en ganske ulik tilnærming når det kommer til denne problemstillingen, og det forteller oss at det fortsatt er en vei å gå før man er i mål.

Som investor bruker KLP sin eierposisjon til å påvirke selskapene i riktig retning gjennom å stille klare forventninger og ved å gå i dialog med selskapene. – Markedsføringen av morsmelkerstatning er en sak vi ønsker å se endring på, sier Aziz.


Det er ikke sånn at det å stille krav til etisk drift innebærer mindre avkastning. - Skal du ha avkastning, er du helt avhengig av ansvarlig drift og en bærekraftig økonomisk aktivitet over tid, sier Kiran Aziz i KLP. – Nettopp fordi vi forvalter pensjonspenger gjennom investeringer i selskaper som har en rolle å spille, må vi påse hvordan de påvirker samfunnet. KLP er en av investorene som har hatt dialog med selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning. – Barns rettigheter er et viktig fokusområde for KLP, forklarer Aziz. – Våre eiere og kunder har en klar forventing til at vi skal bidra til at verden blir et bedre sted, sier hun.

- Vi er klar over problemstillingen og har jobbet med å ha en dialog med selskapene en god stund. Det er som følge av Redd Barnas rapport «Don’t push it» fra 2018, som forteller at det er praksis som avviker fra det som er anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon når det kommer til markedsføringen av morsmelk-erstatning. Vi har sett at de ulike selskapene har en ganske ulik tilnærming når det kommer til denne problemstillingen, og det forteller oss at det fortsatt er en vei å gå før man er i mål.

Som investor bruker KLP sin eierposisjon til å påvirke selskapene i riktig retning gjennom å stille klare forventninger og ved å gå i dialog med selskapene. – Markedsføringen av morsmelkerstatning er en sak vi ønsker å se endring på, sier Aziz.


Det er ikke sånn at det å stille krav til etisk drift innebærer mindre avkastning. - Skal du ha avkastning, er du helt avhengig av ansvarlig drift og en bærekraftig økonomisk aktivitet over tid, sier Kiran Aziz i KLP. – Nettopp fordi vi forvalter pensjonspenger gjennom investeringer i selskaper som har en rolle å spille, må vi påse hvordan de påvirker samfunnet. KLP er en av investorene som har hatt dialog med selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning. – Barns rettigheter er et viktig fokusområde for KLP, forklarer Aziz. – Våre eiere og kunder har en klar forventing til at vi skal bidra til at verden blir et bedre sted, sier hun.

- Vi er klar over problemstillingen og har jobbet med å ha en dialog med selskapene en god stund. Det er som følge av Redd Barnas rapport «Don’t push it» fra 2018, som forteller at det er praksis som avviker fra det som er anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon når det kommer til markedsføringen av morsmelkerstatning. Vi har sett at de ulike selskapene har en ganske ulik tilnærming når det kommer til denne problemstillingen, og det forteller oss at det fortsatt er en vei å gå før man er i mål.

Som investor bruker KLP sin eierposisjon til å påvirke selskapene i riktig retning gjennom å stille klare forventninger og ved å gå i dialog med selskapene. – Markedsføringen av morsmelkerstatning er en sak vi ønsker å se endring på, sier Aziz.


ansvarlige investorer

ansvarlige

investorer

Still_01.jpg

Tekst: Retorikkbyrået og Redd Barna

Foto og video: Hacienda Film

Design og illustrasjon: Scrollytell.no

HVORDAN KAN DU PÅVIRKE?

SIGNER OPPROPET! 

- Mødrene som gir barna sine morsmelkerstatning er ikke dumme. Helsearbeiderne som anbefaler dem det er ikke kyniske. Fondsforvalterne som investerer i selskapene er ikke hjerteløse. Det er til sjuende og sist de store selskapene som sitter med ansvaret. Når de ikke tar det ansvaret, må vi som sivilsamfunn reagere. Med økt kunnskap og bevissthet vil flere kunne stille krav slik at The Code følges og flere barn overlever, avslutter Lisa Brodshaug i Redd Barna. 

- Mødrene som gir barna sine morsmelkerstatning er ikke dumme. Helsearbeiderne som anbefaler dem det er ikke kyniske. Fondsforvalterne som investerer i selskapene er ikke hjerteløse. Det er til sjuende og sist de store selskapene som sitter med ansvaret. Når de ikke tar det ansvaret, må vi som sivilsamfunn reagere. Med økt kunnskap og bevissthet vil flere kunne stille krav slik at The Code følges og flere barn overlever, avslutter Lisa Brodshaug i Redd Barna. 

- Mødrene som gir barna sine morsmelkerstatning er ikke dumme. Helsearbeiderne som anbefaler dem det er ikke kyniske. Fondsforvalterne som investerer i selskapene er ikke hjerteløse. Det er til sjuende og sist de store selskapene som sitter med ansvaret. Når de ikke tar det ansvaret, må vi som sivilsamfunn reagere. Med økt kunnskap og bevissthet vil flere kunne stille krav slik at The Code følges og flere barn overlever, avslutter Lisa Brodshaug i Redd Barna.